Svartehue, gamle kunster læres.. Nei, ikke svartekunster, bare kunster om svartehue !

Svartehue! Fra Ytre Sogn.
En skatt jeg ikke engang visste fantes for noen år siden.

Over snittet interessert i bunad ja, men slett ikke klar over at den slett ikke skal være så uniformert som den har vært de siste tiårene...

Et helt nytt sett med "regler" dukket plutselig opp, og alt jeg hadde trodd om "hører til" og "hører ikke til" måtte kraftig revideres i mitt hode! Her måtte stokken stokkes, og kabalen legges helt på nytt!

Så gøy! Så spennende! Og for en reise det har vært.... og den ser ikke ut til å ende på leeenge ennå!

Det finnes altså -flere- typer sognebunader! Flere enn jeg visste! Flere enn de fleste -aner-!
Flere enn de fleste ønsker å vite om ;) Mange liker "uniformen"... det gjør jeg og! Den har sin egen historie... Men, det finnes mer! Og jeg, nysgjerrig og vitebegjærlig, graver... og graver.... i time etter time.. og blir aldri mett! :D

I bøker, på nett, på museer, i magasiner, i arkiver,  på bibliotek.. På nettmuseer, på nettbibliotek , i nettbøker, i nettarkiver...

Visste du at det finnes avisartikler og bøker på nettet som er hauggamle? Skikkelig hauggamle...!
De som skrev det som står der, var borte lenge før jeg kom til verden!

Men det finnes nyere bøker og artikler også !

Og så finnes det gamle bilder... masse gamle bilder. Foto, fra fotoets barndom, -og før det; trykk og malerier og tegninger.. Det er så mye gøy å finne! Hadde jeg visst hvor mange timer jeg har reist i historien..-men det aner jeg ikke.. men det er mange mange mange timer! Mange!

Jeg har funnet en del <3 og håper at det enda er mer å oppdage.. for det er så stas, å plutselig snuble over noe, som bare treffer blink på akkurat det jeg er mest interessert i!

Sånn var det med svartehuen!

Den dukket opp i det aller nyeste av dokumentasjon som jeg vet om . Bjørg Hovlands vakre praktverk av en bok, om bunader og folkedrakter i Sogn.  Der oppdaget jeg variasjonene.. og svartehuen.

"Kone fra Ladevik" satt der, så vakker.... med svartehue på...  Klikk på linken og se! Digitaltmuseum leverer! Uendelige timer med oppdagede og mer ukjente skatter. Og her, en av mine favoritter!

https://digitaltmuseum.no/011013410274/13-kone-fra-ladevik-i-sogn



Først skjønte jeg det egentlig ikke. Men så dukket den opp igjen, i en Facebookgruppe. Noen lurte på om noen hadde slik lue, eller visste hvor man kunne få tak i slik.. Da begynte studiene, i praktboka!

Da var det gjort. Noe våknet i meg.. og jeg måtte bare finne ut av dette.

Lang historie kort; jeg fikk se gamle originaler i magasinet for gamle tekstiler hos UIB. Fikk ta bilder, fikk studere materialer, snitt, sømmer, mål.. og tegne opp mønster.

Kort jakt på materialer, og så .... -håndsøm- Noe annet nytter faktisk ikke om det skal bli pent!
Og jeg som aldri skulle sy noe for hånd! Det hadde da jeg ikke tålmodighet til!

 Første rekonstruksjon av svartehue for meg. Den begynner å ta form. Tidkrevende, utfordrende, spennende, og mer moro enn jeg noen gang kunne forestilt meg.

 Et trykk fra tidlig 1800-tallet. Blant annet Prahl i Bergen var en av dem som ga ut slike verk som beskrev "bondedrakter" på den tiden. Dreier var en annen. Og Calmeyer, som sto for dette bildet her altså. Senere, mot midten av 1800-tallet, kom Marcus Selmer med sine fotografier. Det var ganske populært å reise rundt og dokumentere bondekultur og nasjonalromantiske motiver på den tiden. Heldigvis for slike som meg. Dette er "snop" for meg ! Virkelige skatter som lagres og elskes av en slik bunads- og historie- og håndarbeidsnerd som meg.

Min ferdige svartehue! Stolt som en hane, viser jeg den frem til alle som vil se. Og forteller stolt om denne lokale, nydelige varianten av hodeplagg for gifte kvinner. Slik historie må skattes, og jeg tar mitt ansvar på største alvor!

Så, vel... nå har jeg hatt den i 2 år, og brukt den ved enhver anledning jeg kunne. Som stolt kone, så bærer jeg stolt min konehue. Svartehue fra ytre Sogn.  Oppdaget i 2015, ferdig sydd i 2017...elsket og brukt siden <3

For dem som lurer, så kan denne typen konehue bæres av gifte kvinner fra Ytre Sogn. Dvs fra Høyanger og til helt ut i havgapet.. på både sørsiden og nordsiden av fjorden.

En dag om ikke altfor lenge, skal jeg dele mer om hodeplagg for Ytre Sogn. Både for barn, ungjenter og koner.

Takk for at du ville lese!

A <3

Long time, no seam? -jo håndsøm, på middelalderplagg!

Jeg har to blogger..
Og den andre har fått mer oppmerksomhet det siste året, da det rett og slett var viktigere.
Denne er mest for min egen del, den andre er viktig for å få ut informasjon...

Men, jeg har sydd, og strikket... og gjort masse research siden sist likevel!
Det bare går av seg selv, sånn innimellom og på rundgang.

Akkurat nå ferdigstilles en middelalderhette, som kalles "cabuse", de har også blitt kalt "køyse".

Jeg startet på den på en middelalder workshop på Hordamuseet for leeenge siden. SÅ har andre prosjekter kommet "i veien", slik det ofte er med meg.. Jeg har mange "løse tråder", i dobbel forstand, når det kommer til mine hobbyer. Jeg liker variasjon, og jobber best under press eller som prokrastinering! :D

Vel, håndsøm og middelalder har vært tema de siste par ukene her på bjerget, og da ble det naturlig å ta opp igjen denne hetten.

 Selve hetten har samme fasong som den svarte bunadsluen min fra ytre Sogn. Og dette er også en hette som ble brukt over slike luer i regnvær. -så tradisjonen med disse hettene har holdt seg lenge.
Aagot Noss har skrevet om disse, og det er også en avbildet i boken "Bunader i Hordaland"

Her er en lenke til et eksemplar i digitaltmuseum: https://digitaltmuseum.no/011025126661/hette

Og en til : https://digitaltmuseum.no/011013613557/kjeyse-koyse-jolster

 Her sees den på retten. Og ser du godt etter så ser du hvor faldingen på innsiden går.

 Innsiden, nærbilde av sømmen. 100 % håndsøm. Vi -leker- ikke rekonstruksjon!

 Kappe-delen, skjermer godt i nakke og nedover på brystet. De originale har vært kneppet sammen i halsen med knapp og hempe. Eller en nål.

 Nærbilde av sømmene fra rettsiden. Pent arbeid, om jeg må få lov å si det selv.

 Enda et nærbilde av håndsømmen. Tette sting, 2-3 mm mellom dem.

Hele hetten på vrangen, så syns alle sømmene. Håndsøm, som jeg i sin tid sa ikke var noe for meg, har vist seg å være akkurat det motsatte. Jeg liker dette pirkearbeidet, det er en slags "meditativ" tilstand jeg går inn i når nål og tråd brukes på den riktig gamle måten. 

Akkurat denne hetten er kopiert etter en jeg fikk se i magasinet til UIB, for noen år siden.

Det er gjerne noe i dette med at menneskene var mindre " i gamle dager", for hetten er akkurat litt for trang til meg.

Jeg skulle uansett ikke beholde den selv, fordi den ble laget på denne workshoppen som ble arrangert av Bymuseet. Der kan alle interesserte komme og lage ting, enten til seg selv, eller til museet. Jeg fant dette flotte ullstoffet og tenkte med en gang på mønsteret jeg hadde tegnet av fra denne "cabusen", og ville prøve meg.

Samtidig holdt jeg på med svarthuen i silke, til min egen bunad, så tiden på denne workshoppen ble delt mellom silkelue og ullhette.  Silkeluen ble først ferdig, siden jeg skulle bruke den.. men den skal få sitt helt eget innlegg på bloggen! Det er den verdt!